Komle, eller kumla som de sier i Illinois, er ved siden av lefser og kringler det mest norske en amerikaner kan spise. I Newark, like nord for Stavanger, samles nærmere 500 gjester til stor komlefest i midten av feburar hvert år. 200 kilo poteter blir skrelt og most før de blir til nesten 1800 komler.
Komle — or kumla, as they call it in Illinois — is, alongside lefse and kringla, the most Norwegian thing an American can eat. In Newark, just north of Stavanger, nearly 500 guests gather for a big komle feast every year in mid-February. Around 200 kilos of potatoes are peeled and mashed before being turned into nearly 1,800 kumlas.
Komlene får et lite kulturtilpasset løft når de serveres i Midtvesten. I stedet for salt kjøtt og kålrabistappe, får du skinke, eplemos og gjerne en klatt rømme ved siden av. Ikke fordi man vil være eksperimentell – men rett og slett fordi kålrabi er vanskelig å få tak i i amerikanske dagligvarebutikker.
Likevel smaker det av hjemland for mange etterkommere av norske utvandrere når det serveres rykende varme kumla på papptallerken. Tradisjoner handler ikke alltid om detaljer, men om fellesskap – og smaken av noe kjent i et annet land.
The kumle gets a slight cultural twist when served in the Midwest. Instead of salted meat and mashed rutabaga, you’ll get ham, applesauce, and often a dollop of sour cream on the side. Not because people want to be experimental — but simply because rutabaga is hard to find in American grocery stores.
Still, for many descendants of Norwegian immigrants, the steaming hot kumla served on paper plates tastes like home. Traditions aren’t always about the details, but about community — and the flavor of something familiar in a foreign land.
